Jeg har lyst å skrive om han som ville snakke med meg før jeg startet et kurs.
"Tusen takk!" - sa han.
"Bare hyggelig" - sa jeg mens jeg sikkert så ut som et spørsmålstegn.
"Tusen takk for den gode opplæringen du har gitt kollegaene mine"
Jeg kikket på ham, smilte og sa at det er min glede og lidenskap i livet å få lov til å undervise i førstehjelp.
"Du skjønner: jeg har hatt hjertestans. Og kollegaene mine som går jevnlig på kurs hos deg reddet meg!!! To ganger!!"
Mange tanker raste gjennom hodet mitt, men jeg skulle starte et kurs og hadde ikke tid til mer prat...
Men tenk at personer som har gått på kurs hos meg... MEG!!.. har vist at jobben jeg gjør virker og er samfunnsnyttig, og reddet liv, ikke bare en gang, men to!!
Kan du gjøre en forskjell? Kan du livreddende førstehjelp??
Husk: dersom en person er bevisstløs og ikke puster normalt MÅ en få varslet og starte gjenoppliving! Ikke kast bort tid!! Start!! -dersom vedkommende protesterer er han i live, da slutter du! Men det å starte med gjenoppliving er en av de tingene der en utrent er usikker! Puster han, puster han ikke?? Skår hjertet??
Er du i tvil, ring 1-1-3 og start HLR.
Er det lenge siden du gikk på kurs eller trente?? Husk at det vi gjør sjelden eller aldri glemmer vi raskt...
De fleste mennesker som går på førstehjelpskurs og som får bruk for det de lærer må hjelpe kjente eller familiemedlemmer....
Tenk om det er DITT familiemedlem som kan komme til meg og si ordene: "TAKK!"
Her er Facebooksidene mine: her
Skal skrive anekdoter og historier fra mine opplevelser som instruktør i førstehjelp. Kanskje andre betraktninger også som omhandler temaet førstehjelp.
