Førstehjelp i Thailand

En kursdeltaker fortalte nylig om en «sydentur» til Thailand der de kom ut for en ulykke.

En motorsykkel hadde krasjet. Fører brukte ikke hjelm (er vel ikke så vanlig der nede...) og lå på rygg bevisstløs..

Mange mennesker hadde allerede kommet frem og stod i ring og så på motorsyklisten. Vår kursdeltaker og kona som også jobber i Nordsjøen og går jevnlig på førstehjelpskurs stormet frem for å sjekke tilstanden til mc-føreren. Han var bevisstløs og pustet ikke!!!! Nå hastet det: frie luftveier ble etablert uten at det hjalp. Vedkommende var blå i ansiktet. De startet HLR. 30 kompresjoner og 2 innblåsninger. Ambulanse var allerede tilkalt, men ikke ankommet.

Etter noen runder med hlr begynte mc-føreren å puste selv. Først noen rare gisp, deretter bedre og bedre. Han våknet.

«Vi ble applaudert for innsatsen vår!» fortalte kursdeltakeren. «Vi ble hyllet som helter, men vi gjorde jo bare det vi var opplært til....»

Dersom disse to ikke hadde grepet inn hadde vedkommende MC-fører ikke overlevd. Slik kursdeltakeren fremla det for meg, høres det ut som at MC-fører var bevisstløs på rygg med ufrie luftveier. Dette har ført til hjertestans fordi han ikke klarte å puste (hypoksisk hjertestans). Derfor klarte de raskt å få personens hjerte til å slå igjen kun ved bruk av kompresjoner og innblåsninger. Dette hadde nok ikke virket uten hjertestarter dersom det var et sykt hjerte, eller an hjertestans pga skader. Men uansett en livreddende handling!!

Jeg har verdens beste jobb som stadig får møte hverdagshelter!!!!! Takk for at dere deler historiene deres med meg på kursene!!!!

Brannmannen ble pårørende. Klarte allikevel å holde hodet kaldt!

Jeg holdt et kurs for brannmenn tidligere i år. Der fortalte en av brannmennene en dramatisk historie om da datteren på 2 år satte noe fast i halsen.

Han fant datteren blå i ansiktet, hun pustet ikke og han skjønte at her hastet det. På førstehjelpskurs hadde han lært at en skulle begynne med 5 slag mot ryggen, på høyde med skulderbladene, før en skulle fortsette med inntil 5 støt mot magen (tidligere kalt Heimlich-manøver). Slik skal en fortsette å veksle til biten kommer ut.

Men biten kom aldri ut. Barnet mistet bevisstheten. Han la henne ned på gulvet. Hadde hørt at da fortsetter en med brystkompresjoner da ingenting gir større trykk i brystet enn brystkompresjon, men en venter til barnet har mistet bevisstheten. Ingenting skjedde. Nå hastet det.

Ny situasjon har oppstått: bevisstløs person som ikke puster. Da skal en starte med HLR. 5 innblåsninger først ved kvelning. Han blåste. Fikk ikke luft forbi gjenstanden. Blåste en gang til. Kraftig. DER! Biten ble blåst ned i den ene lungen. Barnet begynte å puste......

Ambulanse ankom og tok barnet med seg til sykehus. Lungebetennelse ble diagnosen. Lungebetennelse pga fremmedlegeme, må kirurgisk behandles.

1,5 uker senere ble barnet utskrevet fra sykehuset i fin form.

Dette skjedde for mange år siden, men episoden var brent godt fast i minnet på brannmannen. Jeg takker ham for at han ville dele historien sin til meg og at jeg fikk skrive om den.

Historien viser at vi ikke skal være redd for å blåse gjenstanden ned i lungene. Dette får jeg av og til spørsmål om på kursene jeg holder. Skal ærlig innrømme at jeg trodde at sykehusoppholdet ble lengre enn 1,5 uker, men har prøvd å få formidlet at vi har to lunger. Om vi blåser biten ned i den ene kan vi puste med den andre...

Etterlysning av hun som reddet meg

Etterlysning av damen som reddet livet mitt 10 Mai 2016 .  Vær så snill å hjelpe meg å dele  👐

Mellom 07 og 08.00 på morgnenen 10 mai 2016 hjalp du meg da jeg  plutselig fikk ett hjerneslag ,dette skjedde på 70 bussen i Oslo mot sentrum .  Du ristet i meg og spurte om allt gikk bra , jeg var jo litt i ørska og sikkert litt irritert .Du fikk meg av bussen og inn i en taxi til Oslo legevakt . Så forsvant du . Du var i begynnelsen av 30 årene og hadde litt rødelig krøllete hår ,det er det jeg husker 

Jeg har forsøkt finne deg .  Via blogginnlegg og ett intervju med nettavisen

Nå prøver jeg her på Facebook  

Du er årsaken til at jeg fikk hjelp med en gang og ikke minst du reddet livet mitt 😢 ❤️ 
Hadde det ikke vært for deg, så aner jeg ikke hvor jeg ville vært idag .

Jeg setter pris på hver dag , alle de små tingene som jeg tok forgitt før, er blitt til gleder . Hverdagsgleder ❤️ og jeg er så heldig at jeg får dele de med dere hver dag i form av bilder.  

Jeg skulle så inderlig ha sagt tusen takk for at du brydde deg og hjalp meg .

Det betyr mye for meg om folk kan hjelpe å dele så kanskje jeg kunne få takket personen som reddet meg.  
Jeg vet jo ikke om hun bor i Oslo heller ... så del gjerne uansett hvor du bor i landet . 

Tusen takk 🙏❤️

Hilsen ********

Denne etterlysningen kom jeg over tidligere. Denne viser hvor viktig det er å gjenkjenne hjerneslag og ringe 113. 

Mellom 15 og 18.000 mennesker får hjerneslag hvert år i Norge. Mange av disse blir i dag helt friske, mange overlever men med redusert funksjoner, mens alt for mange dør fordi de ikke får hjelp raskt nok. Behandlingsvinduet er kort, en må handle raskt!

Ett stikkord for å gjenkjenne slagsymptomer er: FAST som står for:
F: fjes, ansiktslammelse i halve ansiktet
A: Arm, nedsatt kraft eller lammelser i en arm (eller fot)
S: språkforståelse, problemer med å snakke, lete etter ord
T: Tale og Tid, snøvlende tale. Tiden er avgjørende, ring 113


(Etterlysningen som jeg startet innlegget med er klarert av hun som skrev det opprinnelige at jeg kan bruke her. Skulle du kjenne den hun etterlyser kan jeg formidle kontakt!)

NEI! Ikke nå! Skal gå på 1.hjelpskurs i morgen!!

Hadde kurs i førstehjelp nå nylig!

En av kursdeltakerne kunne fortelle at dagen før kurset hadde han gått i byen med en is i fine været. Mot ham kommer et ektepar gående i mot. Plutselig faller kona om på gaten. Kramper.

Pokker, jeg skal på kurs i førstehjelp i morgen! Ikke nå!! Tenkte jeg. -fortalte han. -jeg tenkte så det knaket. kramper. Epilepsi? Hva kan jeg? Hva skal jeg gjøre??

Så kom det: Kramper - hindre at personen skader seg selv under anfallet! - ringe 1-1-3! Opptre rolig.!

Så det gjorde han (kursdeltakeren). Hindret at hun skadet seg selv, ga frie luftveier etterhvert. Ringte 113, la personen i sideleie etter krampene og var der helt til ambulansen kom.

På kurset kom spørsmålene: hvorfor ble hun så blå? Så nesten ut som hun holdt på å dø...

Under krampeanfall så får en ikke nok oksygen, derfor blir en blå. Dette er vanskelig å hindre så lenge krampene pågår, så det vi kan gjøre er å beskytte hodet til pasienten, at en ikke gjør skade på seg. Ikke holde fast, men gjerne holde under.

Når krampene gir seg kommer en periode der en er bevisstløs. Da er det frie luftveier og sideleie som gjelder. Men husk: beskytt den syke fra kald bakke... legg klær eller tepper under..

En god historie som ga litt samtaler rundt temaet under kurset!!

Plutselig kroppslig endring?

På førstehjelpskurs prøver vi å finne ut hvilke tilstander som kan være akutte og farlige, og hvilke der vi kan ringe legevakt....

Mange eksempler kommer da fra kursdeltakere på tilstander der jeg virkelig ville anbefalt å ringe
1-1-3. Men problemet er at noen alvorlige sykdommer har det vi kaller for atypiske symptomer, altså ikke de mest vanlige som de fleste kjenner igjen.

For eksempel kan hjerteinfarkt gi smerter både i rygg og kjeve. Eller ingen smerte i det hele tatt, men hvor "alle" vet at har en klemmene smerte i brystet mot venstre, gjerne med stråling ut i armen, da skal en ringe 1-1-3...

Jeg pleier å oppsummere både hjerteinfarkt og hjerneslag med:
Dersom du får en plutselig kroppslig endring som varer mer enn fem minutter, da bør du ringe 1-1-3. Er dette noe som bygger seg opp over tid kan en ringe legevakt eller fastlege..

På et kurs for ikke lenge siden kunne en av deltakerne fortelle at en slektning hadde oppsøkt lege for å få mer medisiner, rutinebesøk. Under besøket kom det frem opplysninger som gjorde at legen ville ta et EKG, deretter sendte legen damen til sykehus for ultralyd og CT av hjertet, da de fant noe som kunne være et hjerteinfarkt på gang....

IKKE vær redd for å ringe 1-1-3, mange har en for høy terskel for å ringe, og det kan bli en høy pris....!!!

Tusen takk! Jeg lever!

Jeg har lyst å skrive om han som ville snakke med meg før jeg startet et kurs.

"Tusen takk!" - sa han.

"Bare hyggelig" - sa jeg mens jeg sikkert så ut som et spørsmålstegn.

"Tusen takk for den gode opplæringen du har gitt kollegaene mine"

Jeg kikket på ham, smilte og sa at det er min glede og lidenskap i livet å få lov til å undervise i førstehjelp.

"Du skjønner: jeg har hatt hjertestans. Og kollegaene mine som går jevnlig på kurs hos deg reddet meg!!! To ganger!!"

Mange tanker raste gjennom hodet mitt, men jeg skulle starte et kurs og hadde ikke tid til mer prat...

Men tenk at personer som har gått på kurs hos meg... MEG!!.. har vist at jobben jeg gjør virker og er samfunnsnyttig, og reddet liv, ikke bare en gang, men to!!

Kan du gjøre en forskjell? Kan du livreddende førstehjelp??

Husk: dersom en person er bevisstløs og ikke puster normalt MÅ en få varslet og starte gjenoppliving! Ikke kast bort tid!! Start!! -dersom vedkommende protesterer er han i live, da slutter du! Men det å starte med gjenoppliving er en av de tingene der en utrent er usikker! Puster han, puster han ikke?? Skår hjertet??

Er du i tvil, ring 1-1-3 og start HLR.

Er det lenge siden du gikk på kurs eller trente?? Husk at det vi gjør sjelden eller aldri glemmer vi raskt...

De fleste mennesker som går på førstehjelpskurs og som får bruk for det de lærer må hjelpe kjente eller familiemedlemmer....

Tenk om det er DITT familiemedlem som kan komme til meg og si ordene: "TAKK!"

Her er Facebooksidene mine: her

SÅ HAR DET SKJEDD IGJEN!!

Tidlig morgen på jobb. En mann føler seg ikke helt i form. Gir beskjed til kollegaer som lurer på hva som feiler. Smerter i brystet.

RING 1-1-3! Er responsen fra kollega. Nei, fastlegen holder mener mannen. Trekker seg litt vekk før han løfter opp telefonen.

Kollegaen er bekymret. Han er fagmann i elektro. Går ofte på førstehjelpskurs. Aldri mer enn 12 måneder siden sist kurs. Det er kravet.

Mannen i telefonen segner om....

Kollegaen tar grep! Roper på hjelp!  kaster seg over ham. Han er bevisstløs og puster ikke normalt. Flere kollegaer med elektrobakgrunn kommer! De starter gjenoppliving. Ringer etter hjelp. Flere kollegaer kommer til og hjelper.

Innimellom er det litt usikkerhet: puster han? Var ikke det en pustelyd?

Etter lange minutter, føles som en evighet, kommer ambulansepersonellet. Det var det lengste kvarteret de noensinne hadde opplevd..

Luftambulanselege er også på plass. Hvor kom han fra?? Ingen helikopter på utsiden, men de var der. Kjørt til stedet med bil.

De fortsetter å jobbe.

Hjertestarter, slanger og tuber. Kaos??

3 strømstøt fra hjertestarter, deretter tegn til liv....

Kollegaen blir raskt transportert til sykehus. Igjen står kollegaene. Tankefulle. Redde? -gjorde de rett?? -hva nå?

Senere på dagen får de telefon. De husker ikke fra hvem, enten ambulansepersonellet eller legen. Det var visst legen...
Men telefonen kommer: "dere har gjort en strålende jobb! Dere gjorde alt dere kunne for å redde ham. Dere kan være stolte!"

Et liv er reddet fordi disse to visste hva de skulle gjøre når sekundene kunne ha avgjort i begge retninger.

Jeg er stolt over å kunne si: jeg vet hvem disse elektrofolkene er!! Jeg har hatt dem på kurs!

Kan du gjøre en forskjell?? Trykk her:


------------------


Dersom en får smerter eller ubehag rundt brystet bør en uten å nøle ringe 1-1-3. Vent gjerne inntil 5 minutter, men har ikke smerter/ubehag forsvunnet da, så RING!

Når det gjelder utførelsen av HLR så sier vi at dersom personen er bevisstløs og ikke puster normalt, eller du er ikke sikker på om han puster normalt: start gjenoppliving! Protesterer vedkommende, så slutter vi!

Fortsett med HLR, er du ikke alene, bytt etter tre minutter. For å unngå å bli sliten og utføre dårlige kompresjoner.

Surklende lyder fra hals er IKKE normale pustelyder.

Frustrert instruktør

I dag er jeg frustrert. Sint! Lei meg.

Ofte når jeg holder kurs er jeg borti noen som har gått på kurs andre plasser. Men dessverre er det ikke alle instruktører i førstehjelp som er oppdaterte innen det siste. Innen prosedyrer og retningslinjer, kunnskap endrer seg. Det som var riktig for mange år siden er ikke det nødvendigvis i dag.

For å sikre min kunnskap er jeg medlem i Røde Kors, jobber i ambulansetjeneste, medlem i Norsk Førstehjelpsråd og medlem i Europeisk recusitasjonsråd.

I dag hørte jeg på radioen, nærmere bestemt "Nitimen" der en NRKprofil som tidligere er lege "underviste" i førstehjelp. Snakk om gammel og utdatert kunnskap....

STarte med å blåse 5-6 ganger, trykke noen ganger på brystet og se om noen flere kan hjelpe??? Hva pokker???

Det hørtes nesten ut som om programlederen hadde mer kunnskap da hun spurte om når den bevisstløse puster urytmisk, er det da an skal starte? -og får NEI tilbake. JO! Nyeste Guidelines sier at dersom en bevisstløs person ikke puster normalt skal en starte gjenoppliving. Protesterer pasienten, slutter du.

Jeg er rystet over hva en kan si som "førstehjelpsinstruktør" og i dag ble det ikke bedre. Sjekk innslag 11:
NRK Nitimen

Nyttårsforsett som redder liv???

Først: Godt nyttår! Håper det blir et sikkert og trygt år for alle!!!

Det jeg vil skrive om nå er en historie som dukket opp på kurs i desember:

En av kursdeltakerne mine hadde gått et kurs hos meg tidligere, og kunne foran kollegaene sine (som ikke alle var like motiverte) fortelle at hun hadde blitt kastet inn i ikke bare en, men TO situasjoner på en uke etter at hun hadde gått på kurs....

Den ene situasjonen hun fortalte om, og som jeg velger å gjenfortelle her, var at det ringte på døren. Da hun åpnet stod naboen der og sa at han trengte hjelp til å ringe etter datteren sin. Kursdeltakeren "min" reagerte på at han virket rar, og spurte om alt var i orden, han bekreftet dette, men ønsket hjelp til å ringe datteren.

Etter litt frem og tilbake ble det ringt 1-1-3 og ambulanse kom raskt på plass. Mistanke om hjerneslag  hadde dukket opp da kursdeltakeren hadde forklart hvorfor hun ringte, dette ble senere bekreftet på sykehus.

Helsedirektoratet har laget en kampanje for at en skal kjenne igjen symptomene på hjerneslag: Her

Helse Vest laget også en tidligere...

Kursdeltakeren fortalte også en historie til som skjedde like etterpå den første (innen en uke), men den tar jeg ikke med nå. Men innsatsen hennes var viktig der og!

Kanskje et viktig nyttårsforsett ville vært at en skulle lære seg førstehjelp slik at en kan bli en hverdagshelt for en annen person (og seg selv)?????