Brannmannen ble pårørende. Klarte allikevel å holde hodet kaldt!

Jeg holdt et kurs for brannmenn tidligere i år. Der fortalte en av brannmennene en dramatisk historie om da datteren på 2 år satte noe fast i halsen.

Han fant datteren blå i ansiktet, hun pustet ikke og han skjønte at her hastet det. På førstehjelpskurs hadde han lært at en skulle begynne med 5 slag mot ryggen, på høyde med skulderbladene, før en skulle fortsette med inntil 5 støt mot magen (tidligere kalt Heimlich-manøver). Slik skal en fortsette å veksle til biten kommer ut.

Men biten kom aldri ut. Barnet mistet bevisstheten. Han la henne ned på gulvet. Hadde hørt at da fortsetter en med brystkompresjoner da ingenting gir større trykk i brystet enn brystkompresjon, men en venter til barnet har mistet bevisstheten. Ingenting skjedde. Nå hastet det.

Ny situasjon har oppstått: bevisstløs person som ikke puster. Da skal en starte med HLR. 5 innblåsninger først ved kvelning. Han blåste. Fikk ikke luft forbi gjenstanden. Blåste en gang til. Kraftig. DER! Biten ble blåst ned i den ene lungen. Barnet begynte å puste......

Ambulanse ankom og tok barnet med seg til sykehus. Lungebetennelse ble diagnosen. Lungebetennelse pga fremmedlegeme, må kirurgisk behandles.

1,5 uker senere ble barnet utskrevet fra sykehuset i fin form.

Dette skjedde for mange år siden, men episoden var brent godt fast i minnet på brannmannen. Jeg takker ham for at han ville dele historien sin til meg og at jeg fikk skrive om den.

Historien viser at vi ikke skal være redd for å blåse gjenstanden ned i lungene. Dette får jeg av og til spørsmål om på kursene jeg holder. Skal ærlig innrømme at jeg trodde at sykehusoppholdet ble lengre enn 1,5 uker, men har prøvd å få formidlet at vi har to lunger. Om vi blåser biten ned i den ene kan vi puste med den andre...