At du gidder å si de samme tingene dag ut og dag inn...

Jeg får av og til spørsmålet:"holder du på med førstehjelpskurs enda? Blir du ikke lei av å si det samme dag ut og dag inn??"

Først må jeg jo få lov til å si at hvert kurs lever sine egne liv. Deltakerne er forskjellige, ikke et kurs er (heldigvis) likt.

Men jeg lever også godt på gode tilbakemeldinger fra de som gå på kursene. Ett eksempel på dette er noen år gammelt nå, men godt forklarende:

Jeg holdt et seks timers grunnkurs i førstehjelp i en liten bygd for en slags velforening. Etter noen dager dro jeg tilbake til bygda til kontaktperson for å levere kursbevisene etter kurset. Jeg ble invitert til en kopp kaffe hvor jeg ble takket for godt og informativt kurs. Dagen etter kurset hadde ektemannen til den ene damen kommet hjem og ikke følt seg i form. Han mente at dette ikke var noe alvorlig, og ville legge seg til å hvile.

Konen, kursdeltakeren, mente å kjenne igjen symptomene på rollespillet under kurset. Disse minnet om hjerteinfarkt, mente hun. Til mannens store protester ble det ringt 1-1-3, og ambulanse ankom etter litt tid. EKG ble tatt, og helikopter tilkalt for transport direkte til Stavanger Universitetssykehus for PCI behandling for hjerteinfarkt.

Er det rart at jeg gidder????