Jeg vil trekke frem to kursdeltakere som jeg har hatt på kurs i det siste:
Den ene som satte seg med ryggen til meg og kikket ut vinduet. Tydelig kroppsspråk som sa: jeg er her fordi jeg MÅ, ikke fordi jeg vil...
Etterhvert som kurset skred frem ble han heldigvis litt mer engasjert, men det kostet meg en dose motivasjon og krefter. Jeg synes selvfølgelig at jeg har en av verdens viktigste jobber, å prøve å overføre livreddende kunnskap til andre!!! Kunnskap en ikke bare har behov for på jobb, men også hjemme.
Som en annen sa: Tenk om det er konen din som faller om på gulvet? - du bor jo ikke så veldig sentralt, ambulansen trenger 20 minutter for å komme til deg....
Vedkommende på kurset skjønte nok ikke dette. Han har et lovverk som sier at han skal gå på kurset hver 12. Måned, slik at han er der for ikke å miste jobben, men han var der ikke for å lære noe....
På et annet kurs, for samme yrkesgruppe kom en kursdeltaker bort til meg etter kurset, tok meg i hånden og takket for kurset.
"Jeg er så utrolig heldig!" Sa han. "Arbeidsgiver spanderer på meg dette kurset hvert år, og jeg får lønn for å være her! Kan det bli bedre???"
Han hadde skjønt det.
Som den tekstmeldingen jeg fikk fra en annen kursdeltaker for tre år siden, og som jeg har tatt vare på. Den lyder: "hei, Jarle! I går måtte jeg utføre livreddende førstehjelp på en voksen mann. Det er rart når en slik situasjon oppstår, du tenker ikke på hva du skal gjøre, du bare begynner. En begynte med munn til munn metoden, en begynte med hjertekompresjoner. Han var i live når ambulansen kjørte avgårde med ham"
Er det ikke utrolig?? En barnehageansatt som går på kurs hvert år, fikk bruk for kompetansen og koblet inn "autopiloten".
Og husk: uansett, det viktigste er å gjøre noe. Det er ikke alltid at det går bra, men uten hjelpen din hadde de ihvertfall ikke hatt muligheten!!
Les gjerne hva ambulanseforum skriver om de som reddet noen: http://ambulanseforum.no/2016/08/22/opplever-skyldfolelse-mareritt-hjerte-lungeredning/
Skal skrive anekdoter og historier fra mine opplevelser som instruktør i førstehjelp. Kanskje andre betraktninger også som omhandler temaet førstehjelp.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar