I dag morges ble jeg vekket til den telefonen ingen vil ha: meldingen om dødsfall i familien. Det var ikke et uventet dødsfall, hun var 96 år og hadde vært dårlig lenge, og vi regnet med at hun ikke hadde lenge igjen. Men allikevel: å bli vekket til en slik telefon....
På morgenen bar det derfor til sykehjemmet for å ta et farvel, en spontan minnestund i familien, for deretter dra videre for å holde kurs....
(Det er ulempen med å drive et enkeltmannsforetak. Kurset bestilt, deltakere har kommet fra kroker og krinker, da må varen leveres!!! - må vel innrømme at dersom det hadde vært et uventet dødsfall, brått og brutalt skulle jeg nok ha avlyst kurset...)
Jeg tenkte før jeg startet kurset at jeg fikk forklare for kursdeltakerne min "state of mind", og forklarte at jeg kom rett fra likskue, men at jeg håpet å kunne fullføre kurset med stil. Da stoppet en av deltakerne meg, og med store øyne spurte hva det var med meg og kurs for denne bedriften...
"Sist du var her var du i ferd med å bli bestefar!, ventet på telefon fra sykehuset!! Og i dag, dette...."
Jeg ble først satt litt ut før jeg så det komiske i det. Takket veldig for denne påminnelsen mens jeg måtte le litt og startet kurset.
Er det dette som er "cirkle of life"??
Jeg vil stolt presentere en stor dame: min bestemor! (Bildet er tatt på 90-års dagen hennes for 6 år siden)
Hvil i fred!!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar